Verden: Et urettferdig sted!

Fattigdom blir ikke lenger  bare definert som å ha lite penger og lite materielle ting, men også når man ikke har tilgang på humanitære tjenester og mangel på muligheter. Muligheter til å leve et langt og trygt liv med frihet og respekt for selg selv og fra andre. Flere milliarder mennesker lever i total fattigdom og har ikke det rettighetene de har rett på. Hva skal vi gjøre for å endre disse tallene? Kan vi gjøre noe?


Fattigdommen i verden ser ut til å være et stort problem å bli kvitt fordi det går i en ond sirkel som det er vanskelig å komme seg ut av. Barn blir født inn i fattige familier som ikke har så mye penger til mat og medisiner. Mange har ikke tilgang til rent drikkevann og bor i helseskedelige områder. Etterhvert som at de vokser opp får de ikke gå på skole fordi foreldrene ikke har råd til å betale skolegangen. Foreldrenes dårlige råd skyldes at de heller ikke fikk utdanning som unge og har ikke en ordentlig jobb som gir dem de inntektene de trenger. Sånn går det i en ond sirkel og fattigdommen går i arv. Dette fører også til problemer som barnedødelighet pga dårlig eller ingen tilgang til medisiner og mat til barna.


Og da tenker vi kanskje: hvorfor får de barn hvis de vet at de ikke har mulighet til å forsørge dem? Der kommer jeg til et annet stort problem som skyldes fattigdom.  Her i norge lærer vi om hvordan vi skal beskytte oss ved samleie, men dette er ukjent for mange av de fattigste. Derfor vet de ikke hvordan de skal hindre graviditet. Dette forklarer hvorfor en kvinne i de fattige landene som Uganda, Etiopia og Angola i Afrika og Jemen, Palestina og Afghanistan i Asia får i gjennomsnitt 5-6 barn hver. Det er ikke bare det at familiene blir store og vanskelig å forsørge att mangel på kunnskap blir et problem. Mange unge kvinner, og menn (oftest kvinner) begynner å jobbe på gata som prostituerte. Når de da har seksuell kontakt med mange mennesker i løpet av kort tid uten å bruke beskyttelse kan man bli smittet av mange farlige virus.  Det vanligste, kanskje spesielt i Afrika er Hiv og Aids viruset.  Som du ser henger alt sammen og spørsmålet er hvor og hva skal vi begynne med først. Jeg mener vi må begynne med oss selv.


I verden i dag er det fordelt slik at de rikeste, som kun er 1% tjener like mye som de fattigste som vil si 57% av alle menneskene tilsammen. Det er urettferdig fordeling det! Og vi tenker at det er en kjempe stor jobb som krever mye mer penger enn det vi har idag, men sånn er det ikke. Jo, det kommer til å kreve mye tid og arbeid, men pengene de har vi nok av.  Det har blitt forsket mye på og det har kommet fram at for å gi alle mennesker mulighet til å få helsehjelp, sunn mat og vann og for å utrydde inntektsfattigdom helt trengs det 80 milliarder dollar. Det høres mye ut, men det er egentlig ca 0,5 % av hele verdens inntekter. Dette kan sammenlignes med at USA bruker omtrent 200 milliarder dollar bare på Irak-krigen.  Så det er mulig, vi må bare klare å prioritere rett.

Her i Norge lever vi veldig bra. Vi har tilgang til alt vi trenger til enhver tid. Mat, medisiner, legehjelp og utdanning er en selvfølge for de fleste. Men vi kan kanskje ofre en del av det vi har, vi har det kanskje litt "unødvendig" bra? Nesten halvparten av jordas befolkning lever for under 2 dollar om dagen, det tilsvarer ca 14 kr. Her i Norge vil det være nok til 100 gram sjokolade og et brød. rundt 20 % av jordas befolkning lever for enda mindre, under 1 dollar per dag. Av det får vi kjøpt en liter melk eller en liten yoghurt. Så da må vi kanskje gå i oss selv og tenke på hvor viktig den melka er, eller om vi kan droppe å kjøpe den ekstra yoghurten i tilfelle vi blir sulten. Det er andre som trenger det mer enn oss.

Kvinners rettigheter er enda en viktig sak når det gjelder rettferdighet. Det er veldig variert på forskjellige steder i verden hvilke rettigheter kvinner har. Her i norge har det vært en selvfølge at kvinner og menn har lik rettigheter siden kvinnefrigjøringen i 1970. Men slik er det ikke i alle land. Jeg så et TV-program som heter "Solgt for 20 sauer" som handler om kvinner og jenter i Afghanistan. Der blir de behandlet som husdyr. De blir solgt til menn som hushjelpere og koner. Hovedpersonen i denne serien blir gitt til farens familie som en del av arven etter hans død. Både hun og moren blir da deres eiendom. Jenta som heter Sabere blir deretter solgt til en eldre mann, som kan bruke henne til det han vil. Dette er bare et av flere tusen tilfeller av kvinner som blir fratatt all frihet og alle rettigheter.


Tvangsekteskap er kanskje det som er mest kjent når det er snakk om kvinneundertrykkelse. Dette er veldig vanlig i land som eksempel Iran og Irak. Før i tiden ble det i vesteuropeiske land sett på som en plikt og en praktisk løsning. Men i dag blir det sett på som tvang og et brudd på menneskerettighetene. Mannen er ofte mye eldre enn jenta og han har all makten i forholdet, jenta får derfor sjeldent bestemme noe selv, altså hun mister sine rettighete, de alle har krav på. I India og andre land er det vanlig at kvinner/jenter blir giftet bort til en selktning. En fetter, tremening eller noe liknende. Dette kan føre til misdannelser hos mulige barn.

Men det finnes heldigvis unntak, mange blir gift med en mann som virkelig er glad i dem og som tar vare på jenta og familien. Allikevell har de ikke like mange rettigheter som de har krav på, de får  for eksempel ikke skille seg hvis de ønsker det. I Afghanistan har de nå en organisasjon som tar i mot kvinner som ønsker å skille seg fra sin mann. De får beskyttelse under prosessen og et sted å oppholde seg. De får også politisk hjelp, som en advokat. Dette er nødvendig etter at forskning har vist at Afghanistan er det verste stedet å bo for kvinner.

Etter å ha lest denne teksten skjønner du at det er mye som må gjøres for at jorda skal bli rettferdig for alle. Det virker som en umulig oppgave. Kanskje er det det? Men vi må prøve!

-Vilde Sørlie, 10D  

Rettferdighet og fordeling

Det er dessverre ikke slik at alt her i verden er rettferdig. Fordelingen av ressurser er ujevn og forskjellen mellom fattig og rik blir bare større og større. Dette gjenspeiles blant annet innenfor verdenshandelen og fordeling av mat og vann i verden. Det samme gjelder rettferdigheten mellom menn og kvinner. Hvor det kjempes for likestilling, lik respekt og like muligheter for begge kjønnene.

Det finnes tilstrekkelig med ressurser i verden til at alle menneskene på jorda skal kunne leve et godt og verdig liv. Til tross for dette, lever 1,4 milliarder mennesker i ekstrem fattigdom, mens 20 % av jordas befolkning nyter godt av over 80 % av ressursene verden har å by på.

 De landene som blir sett på som fattige, kalles utviklingsland, også kjent som U-land eller den tredje verden. Dette er land som fortsatt ikke har oppnådd noen form for industrialisering, og som har en ensidig utviklet økonomi. Et annet fellestrekk for landene, er at deres eksport er basert på råvarer, altså at de varene de har å handle med er ubehandlede.

Det motsatte av U-landene, er I-landene. I-land er land som har oppnådd industrialisering, og som i motsetning til U-landene har en mangfoldig, sterk og teknologisk økonomi.

Det er vanskelig å si hvor grensen går mellom hva som er U-land og I-land, da det ikke finnes noen eksakte kriterier for å bestemme dette. Noen av landene i Latin-Amerika, Øst-Asia og Øst-Europa, ligger fortsatt og vipper mellom de to gruppene. Alt vi vet, er at det er U-land det er flest av, noe som tyder på at verdens ressurser er urettferdig fordelt.

Eller er de egentlig det?

Det er nemlig ikke alle som mener at fattigdommen i verden kommer av tilfeldigheter og uflaks. Spesielt på høyresiden i politikken, kan vi finne meninger som sier at korrupsjon, manglende demokrati og manglende vilje til utvikling blant landets ledere, er det som forårsaker fattigdom i et land. For meg høres denne påstanden nok så sannsynlig ut, men jeg vil ikke si at dette gjelder i alle tilfeller. Vi kan ikke glemme det faktumet at vi,som er så heldige å bo i rike land, utnytter de fattige landene, både når det gjelder handelsvirksomhet og makt på verdensbasis. Det er ikke til å stikke bak en stol, at til og med de rikeste stadig prøver å bli rikere. Konsekvensen av dette, kan være at de som er fattige fra før av blir enda fattigere.

For at de forskjellige landene i verden skal få tak i de ressursene de trenger, er det nødvendig med handel av diverse varer. Det er mange fordeler med dette, vi får tak i råvarer det ikke er mulig å få tak i i Norge, samtidig som at vi tjener gode penger å selge litt av det vi har mye av. Selv om dette egentlig ser ut som en ganske rettferdig ordning, er det dessverre ikke slik for alle land. Det er ofte de landene som er fattigst fra før av, som taper mest på dette.

Det er to hovedårsaker til at de fattige landene taper penger på handel. Den første, er måten skattesystemet er satt opp innen verdenshandel. De landene som er rike, betaler faktisk mindre skatt når de eksporterer varer enn det fattige land er nødt til. Jo mer en vare fra et fattig land er behandlet, jo mer må landet betale i skatt. Dette fører igjen til at landet må selge mest råvarer, som gir dem langt mindre penger enn hva bearbeidede varer ville gjort. Den andre grunnen, er fordelingen av subsidier. Når et land produserer en landbruksvare, får jordbrukerne et ekstra bidrag som kalles subsidier. Uheldigvis, er det slik at det er kun de rike landene som får dette, fordi myndighetene i de fattige landene ikke har råd til å bruke penger på slikt. De som ikke får subsidier, må derfor senke prisene sine for å kunne konkurrere med de som får det.

Det er ingen faste regler i verdenshandelen, men det er en organisasjon kalt WTO som kjemper for en friere handelsbarrierer hvor skatter og subsidier skal fjernes. WTO står for World Trade Organisasion, på norsk blir dette verdens handelsorganisasjon. Det er delte meninger om dette er bra eller dårlig for de fattige landene, men jeg tror det har både fordeler og ulemper.

For å komme litt nærmere inn på dette med fordeling, skal jeg ta for meg fordelingen av mat og vann i verden. Det er mye man trenger for å leve, men når alt kommer til alt er det vann og næring fra maten vi lever av. At fordelingen av dette er urettferdig, er ikke så vanskelig å se. Stadig flere U-land blir rammet av sultkatastrofer, mens land som USA og Norge sliter med økning innen overvekt. Hadde det ikke vært bedre om alle de overvektige hadde sendt litt av maten sin til de skinnmagre barna i Afrika som nesten ikke har noe? Så lett er det nok ikke, men jeg er sikker på at det hadde vært bra for begge parter om maten hadde blitt litt jevnere fordelt. For problemet er nok ikke at det ikke er nok mat i verden til alle, for det tror jeg det er. Problemet er fordelingen. Mat er jo ikke gratis om man ikke har alle råvarene, og de landene som har dem vet ikke hvordan de skal utnytte dem.

Mat er en ting, men noe vi faktisk ikke klarer oss uten, er vann. For oss i Norge er mangel på drikkevann nesten et ukjent fenomen, men det er ikke alle som er så heldig at de har rent vann i springen. Hovedårsaken til hvordan fordelingen av vann er, er nok klimaet, men vi mennesker er ikke helt uskyldige der heller. Menneskelig aktivitet og overforbruk av vann, er med på å skitne til drikkevann over hele verden. Om lag 1,1 milliarder mennesker har ikke tilgang på brukbart drikkevann, og mer enn 10 millioner dør hver dag pågrunn av vannmangel. Der det ikke er tilgang på nok rent vann tyr folk gjerne til forurenset vann. Dette er skadelig å drikke, og inneholder mye bakterier.

Menn og kvinner er forskjellige på mange måter, men i Norge liker vi å tro at vi allikevel er verdt like mye og burde bli likestilt.

Innen de fleste religioner, er det forskjellig syn på menn og kvinner. De har forskjellig oppgaver og det stilles forskjellige krav til dem. Kvinnene er de som er mest utsatt for undertrykkelse, og til og med kristendommen sier at kvinnen skal underordne seg mannen. Det finnes mange eksempler på at de andre verdensreligionene er enige i dette. De muslimske kvinnene er nødt til å bruke hijab for å dekke til håret sitt. Dette gjør de for at mennene deres skal ha kontroll over dem, og fordi at de ikke skal tiltrekke seg andre menn. I jødedommen har ikke kvinner mulighet til å bli rabbier, dette er en rettighet kun menn har. Innen buddhismen har nonnene langt færre rettigheter og betydelig flere regler enn munkene. Buddhistene tror også på reinkarnasjon, som bestemmes av karma. Om man er kvinne har man hatt dårligere karma i sitt forrige liv enn hva man har om man er mann.

Religioner er ideologier om hvordan livet skal være. Når religionene har et bestemt syn på menn og kvinners roller, blir det vanskelig å få de som tror på religionen til å gå inn for likestilling.

Før i tiden var det mest vanlig at mannen hadde arbeid utenfor hjemmet, mens kvinnenes ”jobb” var å ta seg av hus og barn. Etter hvert som samfunnsstrukturen endret seg og kvinnene begynte å ta seg arbeid utenfor hjemmet, ble likestilling et voksende tema. Da ble større aksept for at kvinner skulle få de samme mulighetene til å ta seg utdanning og få seg jobber som menn. Det jobbes fortsatt med likestilling mellom kjønnene, blant annet tema som lik lønn for likt arbeid og fleksible permisjonsordninger når folk får barn. Det kan virke som det er kvinner det er mest fokus på innen likestillingsdebatten, men det finnes også tilfeller der menn føler seg urettferdig behandlet. Et eksempel er omsorgen for sine barn etter skilsmisse eller samlivsbrudd. Det er ofte moren som får ha barna mest, i tillegg til at mødre får mer foreldrepermisjon enn fedre.

.

Jeg har i denne oppgaven tatt for meg noen forhold som belyser rettferdighet og fordeling. Jeg har skrevet om fattigdom og fordeling av mat og ressurser, og forskjellen mellom menn og kvinner.  Jeg har lagt fokus på skjev fordeling og det jeg synes er urettferdig siden det er det som engasjerer meg mest.

Jeg håper jeg har fått frem informasjon om rettferdighet og fordeling i dette innlegget, og at dere kanskje har lært noe dere ikke visste fra før av.

Kamilla Larsen 10D

MILJØPROBLEMET

I bærekraftig utvikling finnes det to hovedkategorier som dere har lest om tidligere. Disse hovedkategoriene kalles fattigdomsproblemet og miljøproblemet. I denne oppgaven skal vi bare snakke om miljøproblemet, som er en stor del av forårsakningen for global oppvarming.

Miljøproblemet dreier seg hovedsakelig om utvikling av miljøet og forbruket vårt. Dagens befolkning har for høyt forbruk og vi kjøper og kaster for mye. Mer enn jorda kan opprettholde. Vi driver en endeløs sirkel av produksjon og handel som forårsaker enorme CO2-utslipp. Vi forbrenner materialer og slipper ut gasser, oljer, kjemikalier og kull som setter større press på jorda og ozonlaget vårt.

Forbruket har steget enormt i forhold til tidsregningen vår. Før i tiden utnyttet vi naturressursene bedre og levde enkelt. Levde i harmoni med naturen. Men etter at jordbruket og industrialiseringen kom ble forbruket vårt bare høyere og høyere og i dag har forbruket nådd nye høyder. Vi kjøper mer enn våre grunnleggende behov og er blitt mer bortskjemt enn noen gang før. Vi påvirkes gjennom ulike medier og ikke minst gjennom livsstil, handel, økonomisk vekst, teknologi, reklame og institusjonelle forhold. Ja, alt dette påvirkes vi av. Så hvordan kan vi da klare å angripe disse problemene? Det finnes mange kombinasjoner av bærekraftig utvikling. Flere metoder og flere tiltak. Som resirkulering, kollektiv og lavere forbruk.

En annen grunn til at forbruket har steget opp gjennom tiden er den globale befolkningsveksten. Befolkningsveksten økte med over 3 milliarder mennesker på 50 år, fra 3,5 milliarder i 60-tallet til 7 milliarder i 2010. Da kommer det som en selvfølge at forbruket stiger drastisk og jordas ressurser presses ekstra hardt.

Etter den første demografens tanker, Thomas Malthus, er det grenser for hva kloden tåler av forurensing og hvor mange mennesker jorda kan brødfø med de ressursene som fins. Samtidig er det viktig at ressursene på jorda blir fordelt på en mer rettferdig måte. Noe som bringer oss inn på fordeling av energiforbruk. Hvilke land har det høyeste forbruket? Her får du svaret:
 

Her kan du se at forbruket er veldig høyt blant de vestlige landene. Visste du at om alle verdens mennesker skulle hatt like stort forbruk som Norge/USA måtte vi hatt 4-ganger så stor jord for å dekke alle ressursene?

Men forbruket vårt endres ikke bare med tidsregningen, men også gjennom levetiden vår. Hva vi kjøper og hva vi kaster kan påvirkes mye av hvilket levestadium vi befinner oss i. Derfor har vi undersøkt og intervjuet folk fra ulike levestadier. Disse personene intervjuet vi: 12 år gamle Niklas, tenåringsgutten Magnus Haugen, faren Nils Erik Falck og læreren Ingfrid Opøyen.

Spørsmål 1.
-Føler du at du har et høyt forbruk? Hvorfor/hvorfor ikke?
Niklas: Nei, foreldrene mine kjøper det meste for meg. Så tror ikke jeg har det. Magnus: Nei. Føler ikke det. Kjøper ikke særlig mye generelt sett.
Nils Erik: Jeg har et høyt forbruk når det gjelder mat fordi jeg setter det høyt blant hva jeg trenger. Ellers ikke så høyt forbruk.
Ingfrid: Vil ikke si at jeg har et høyt eller lavt forbruk. Middels eller vanlig regner jeg med.

Spørsmål 2.
-Hva kunne du hatt mindre av?
Niklas: Mindre gjenstander, for eksempel wii-spill. Kanskje mindre leker?
Magnus: Kunne nok kjøpt mindre spill og hobbygjenstander.
Nils Erik: Kunne nok hatt mindre biler. Har til sammen 4 biler. Noe som kanskje ikke er fullt så nødvendig.
Ingfrid: Mindre klær kunne jeg ha hatt, men jeg har ikke bil da så regner med det jevner ut forbruket mitt litt.

Spørsmål 3.
-Tror du forbruket blant jenter og gutter er ulikt? Hva utgjør forskjellen?
Niklas: Ja, jenter kjøper mer av det unødvendige. Kjøper alt for mye klær og sminke.
Magnus: Ja, jenter bruker veldig mye penger på klær og sminke.
Nils Erik: Ja, jenter bruker mer penger på klær, sminke osv. Dere jenter er jo i byen hver helg uten og egentlig ha et ordentlig ærend. Gutter bruker mer penger på fritids/hobby-gjenstander
Ingfrid: Ja, klær og spill utgjør en stor forskjell mener jeg.

Spørsmål 4.
-Tenker du på miljøet når du kjøper eller kaster?
Niklas: Nei
Magnus: Nei
Nils Erik: Av og til
Ingfrid: Ja

Spørsmål 5.
-Mener du at du vet det meste om forbruk og gjenvinning? Tror du staten kan skjule noe om forbruk eller gjenvinning?
Niklas: Tror ikke jeg vet alt, fortsatt mye å lære. Ganske sikker på at staten skjuler noe.
Magnus: Jeg vet alt om gjenvinning og tror ikke staten skjuler noe for oss. Tror det er noe vi må se etter selv.
Nils Erik: Vet ikke alt om det nei. Tror egentlig ikke staten skjuler noe.
Ingfrid: Hvem vet alt om gjenvinning? Ikke meg. Føler på meg at staten holder noe skjult om gjenvinning.

Vår konklusjon: vi mener det er veldig høye forbruk blant dagens befolkning og at det er veldig stor forskjell på synspunkter fra person til person, fra alder til alder og fra kjønn til kjønn. Man tenker kanskje mer over forbruk og miljø når man vokser opp. Barn og ungdom tenker ikke like mye over hva pengene brukes til fordi de ikke forsørger seg selv, men foreldrene. Som de vi intervjuet sa, var vi enige om at forbruket mellom gutter og jenter er forskjellige. Noe vi begge legger godt merke til er svarene til spørsmål nummer 4. Her ser man tydelig at få personer tenker på miljø når de kjøper og kaster. Dette er jo egentlig hva miljøproblemet dreiser seg om? Vi tenker ikke nok på miljøet!

Selv har jeg (Mia Sofie) svart på spørsmålene. Som de fleste andre tenåringsjenter i Norge, har jeg et ganske høyt forbruk. Et høyt forbruk jeg ikke legger så mye merke til, fordi foreldrene mine forsørger meg og mine behov. De betaler klærne mine, sminken min og hobbyene mine. Siden jeg er en jente som shopper veldig mye (mer enn mine grunnleggende behov) føler jeg det er mye jeg egentlig ikke trenger. Jeg kunne hatt mindre klær, sminke og kunne begrenset all den tiden jeg ser på tv. Selv om jeg ikke er den som ser mest på tv i familien. Det tror jeg er pappa. Men han er jo gutt/mann og er jeg ganske sikker på at gutter tilbringer mer tid foran tv-en. Forbruket blant gutter og jenter vet jeg er ulikt. Jenter kjøper masse klær og guttene ikke fult så mye. Gutter bruker mer penger på spill og hobby-gjenstader enn jenter, mens jenter kjøper sminke. Derfor er jeg sikker på at forbruk blant jenter og gutter er ganske ulikt. Jeg må nok innrømme at jeg ikke tenker på miljøet når jeg kjøper eller kaster noe. Jeg tenker mer på meg selv og hva jeg vil ha, ikke hva jeg trenger. Selv om jeg vet jeg burde bry meg mer, gjør jeg det ikke. Det kan sikkert komme av at jeg ikke vet alt som skjer i den globale oppvarmings-prosessen. Selv om jeg vet mye, vet jeg ikke alt. ’’Tror du staten skjuler noe om gjenvinningen som skjer her i Trondheim lokalt?’’ er det siste spørsmålet. Da svarer jeg: Det vet jeg ikke noe om, for alt jeg vet kan det hende Trondheim kommune eier en stor tomt utenfor byen, hvor de kaster og graver ned materialer. Så akkurat det er jeg veldig usikker på.       

Her er mine(Miriam’s) synspunkt. Jeg føler ikke at jeg har et veldig stort forbruk i og med at foreldrene mine kjøper og betaler det meste for meg. Jeg hadde nok sikkert lagt mer merke til det om jeg hadde forsørget meg selv, men det gjør jeg ikke. Derfor lurer jeg på hvordan forbruket mitt vil forandre seg når jeg flytter alene. Da kommer jeg nok til å minske det svært mye, selv om jeg kommer til å kjøpe litt mer enn mine grunnleggende behov. Som de fleste andre jenter på min alder kjøper jeg en del sminke og klær. Mer enn jeg trenger. Sikkert fordi jeg påvirkes så lett av reklamer og kampanjer, ikke minst salg! Jeg vet jo at jeg burde kutte ned forbruket mitt en god del og dette prosjektet oppmuntrer meg til å forbedre det. Jeg har mye som aldri blir brukt. Jeg tror de fleste i Norge har veldig mye som de egentlig ikke trenger, på denne måten blir vi ganske bortskjemte uten at vi tenker over det, men vi har mye å være takknemlig for.  Jeg mener det er store kontraster mellom forbruket til gutter og jenter.  Jenter bruker mest penger på klær å sminke, mens guttene bruker mer penger på hobbyer som for eksempel, tv og dataspill.

Som vi snakket om i slutten av denne oppgaven, er det forskjellige synspunkter på forbruk fra person til person, fra alder til alder og fra kjønn til kjønn. Her kan du se en film av en jente som snakket ut om Bærekraftig utvikling og sine meninger på en konferanse i Brasil i Rio De Janero i 1992. Jenta var bare tretten år da hun snakket ut og ble kalt The girl who silence the world for five minutes. Selv synes vi denne videoen er en veldig lærerik tale og ikke minst en enorm oppsiktsvekker! Anbefales å se denne videoen!    

Det var alt vi hadde om Miljøproblemet. Håper du har lært mer om bærekraftig utvikling og at du likte oppgaven.

Skrevet av Mia Sofie Sandvold & Miriam Falck

BÆREKRAFTIG UTVIKLING

Bærekraftig utvikling handler om utvikling av miljø og klima som kan forbedre dagens og framtidens forurensing og kan utfylle de neste generasjonenes grunnleggende behov. Med grunnleggende behov mener jeg ressurser som de neste generasjonene trenger for å leve selvstendig i den moderne verdenen. Slik som klær, mat, helsevesen og ly.

I Bærekraftig utvikling finner vi to hovedkategorier. Disse kalles Fattigdomsproblemet og Miljøproblemet. Fattigdomsproblemet går ut på menneskenes levestandard og boplass. Flere steder her i verden må familier flytte for å skaffe jobber som egentlig krever mer enn deres egen yteevne, for å overleve. Derfor ankommer de de største byene og fyller dem rett og slett opp. Noe som ender med slumstrøk, korrupsjon, kriminalitet og konflikter mellom innvandrerne som kan ødelegge samfunnet.

Miljøproblemet dreier seg derimot om utvikling av miljøet og om forbruket vårt. Dagens befolkning har et enormt forbruk hvor vi kaster og kjøper for mye i forhold til vårt grunnleggende behov. Vi driver en endeløs sirkel av industrialisering og økt forbruk som forårsaker enorme CO2 utslipp. Forbrenningen av fossilt brennstoff har startet global oppvarming og vi slipper stadig ut gasser, kull og olje rundt i luften vi puster inn. Forskere mener dette er pågrunn av menneskenes virksomhet, en påstand som jeg tror veldig sterkt på. Som sagt er forbruket vårt svært stort. Vi kjøper og kaster. Men har du egentlig sett hele sammensetningen? Tror du at du har hørt alt om global Oppvarming og CO2 utslipp?

Derfor har jeg tenkt å forklare eller vise denne enorme sirkelen av forbruk, kanskje noe du ikke visste eller ikke har tenkt over før?:

-starter med avskoging (vi avskoger for å skaffe materialer) Konsekvenser: Vi skader plantelivet og dyrelivet, enorme landskap blir ødelagt, mennesker må flytte fra bostedene sine og maskinene vi bruker slipper ut CO2.

-så kommer vi til fabrikkene (for å produsere, utvikle materialene til gjenstandene). Konsekvenser: Co2 utslipp og brennstoff som driver maskinene, giftige stoffer tømmes ut, søppel eller unyttig materiale kastes og slippes nok en gang ut i jorda/lufta. Ikke minst: det trengs arbeidere. Folk flytter til byene for å få arbeid i fabrikkene hvor de blir utsatt for giftige gasser i arbeidet. Byene blir rett og slett overfylte.

-varene blir sendt til markedet (blir solgt). Konsekvenser: vi kjøper for mye fordi det er billig, billige stoffer i produktet kan være giftig.

-hjemmet er den viktigste biten(vi kjøper for mye og kaster for mye) Konsekvenser: industrialiseringen blir stor og vi kjøper mer og mer. Det som holder produksjonen i gang, vi må kjøpe nye ting hvert år, fordi trender og moter endrer seg i alle slags mulige gjenstander. Både i sofaer, klær og maskiner. Nye modeller kommer hele tiden.

-etter et par år (noen ganger ikke 1 år en gang) kaster vi gjenstandene vi har kjøpt. Konsekvenser: vi kaster og brenner avfallet, altså det blir dannet CO2. Vi graver ned mye av søplet og det blir lagt over jord for å dekke det. Noe som danner eksplosive gasser og kjemikalier under jorda. Enkelte ganger blir det også bygget på disse landområdene og får store konsekvenser (feilfødte barn, steriliserte mennesker og stråleskader). Vi dumper ned eller slepper ut avfall i sjøer og forurenser de.

Denne perioden skjer altså om og om igjen og setter et ufattelig press på jorda vår. Forbruket vårt påvirker nemlig jorden vår enormt og er et eksempel på ting som MÅ endres innenfor Bærekraftig utvikling. Vi bruker for mye og må lære mer om ting og tiltak for å gjennomføre Bærekraftig Utvikling. Om du vil lære mer eller høre mer om denne evige sirkelen av forbruk, se filmen nedover i teksten.  

Det finnes flere tiltak til Bærekraftig utvikling, private tiltak og felles tiltak. Noen private tiltak kan være å resirkulere i hjemmet, spare strøm eller kjøre mindre med private kjøretøy. Et felles tiltak kan være felles resirkulering av byens avfall eller kollektiv transport. Som dere ser må man altså først starte med private tiltak så hele befolkningen deretter henger sammen i et stort tiltak av Bærekraftig utvikling. Kollektiv transport er nok en av de mest omdiskuterte ressursene hos Bærekraftig utvikling. Det er nok fordi det er et lett tiltak som alle kan bidra til.

Her er noen forbløffende fakta om Bærekraftig Utvikling:
-Det trengs 4000 liter vann for å lage en t-skjorte
-Det trengs 2400 liter vann for å lage en hamburger
-15 % av Amazonas regnskogen er avskoget pågrunn at vårt forbruk
-En av fire personer i utviklingslandene i verden lever i total fattigdom
-Cirka 1 milliard mennesker bor i slumområder
-Ved begynnelsen av 2008 var 42 millioner mennesker flyttet vekk fra hjemmene sine på grunn av krig og konflikter. To tredjedeler var flyktninger i eget land
-Om alle menneskene i verden skulle spist like mye kjøtt som de rike, ville det ikke være igjen noe kjøtt i verden
- Vi mennesker har ødelagt to tredjedeler av de naturressursene som trengs for å sikre menneskelig eksistens på jorda 

Kort sagt: Bærekraftig Utvikling er en utvikling om miljø og klima og som handler om hvordan verdens befolkning kan utslette eller minske internasjonale problemer. Som fattigdom, CO2 utslipp, det enorme forbruket vårt og ikke minst Global Oppvarming. 

  

Da er spørsmålene: Vil verdens befolkning klare å utslette disse ressursene som 

ødelegger? Vil fellesskapet klare å oppnå Bærekraftig Utvikling til høyeste grad? Vil noen klare å redde miljøet for våre generasjoner og vår framtids generasjoner? Vil VI rekke å skaffe verdens befolkning sine grunnleggende behov før det er for sent?

Her er en video om Bærekraftig utvikling jeg virkelig anbefaler å se. Utrolig lærerik og ikke minst en ufattelig oppsiktsvekker. Mange gode eksempler!

Skrevet av Mia Sofie Sandvold

H&M - Barnearbeid?

Den svenske kleskjeden Hennes og Mauritz, også kjent som H&M, påstår å være i mot barnearbeid, men det har flere ganger blitt tatt opp i media at de selv benytter seg av det. Beskyldingene blir avslått gang på gang, og de hevder å ha dokumentasjon som motsier påstandene. Dette synes vi var både interessant og merkelig, så vi bestemte oss for å gå litt mer i dybden av saken. For at vi skal ha et grunnlag for å spørre bedriften spørsmål, har vi i forkant funnet ut fakta om to av beskyldningene.

I 2007, påsto svensk tv(SVT) at om lag 450.000 barn i Usbekistan i sentral-Asia blir tvingt til å plukke bomull fra bomullsmarkene. Barna, som egentlig skulle ha gått på skole, må jobbe 8 timer om dagen for en minimal lønn. I følge SVT, blir bomullen solgt direkte til Bangladesh, en av H&M’s underleverandører. (http://www.aftenposten.no/nyheter/uriks/article2119850.ece)

- På denne annklagelsen, svarer Hennes og Mauritz pressetallsmann Karita Kempe at H&M ikke aksepterer barnearbeid hos sine leverandører, og gjør alt for at det ikke skal forekomme i fordelingskjeden. Hun sier også at de prøver så godt de kan å påvirke sine underleverandører til å avstå fra barnearbeid.

Før denne hendelsen har en svensk nettside, expressen.se, skrevet at H&M tar imot varer fra en hemmelig tekstilfabrikk i Kambodsja kalt River Rick. På denne fabrikken jobber det barn helt ned i 13års alderen, som må jobbe 16-timers lange dager, nesten uten betaling. Det er en underleverandør til en av H&M’s offisielle leverandører som sender varene laget av barn til kleskjeden.

( http://www.aftenposten.no/nyheter/uriks/article1573406.ece)

-Til dette, sier Ingrid Schullström, som er sjef for miljø og sosialt ansvar hos H&M, at de ikke kan garantere at klær fra Hennes og Mauritz ikke er sydd av barnearbeidere. Hun legger til at H&M har strenge regler mot slikt, og at de slett ikke godtar barnearbeid.

Ut ifra dette ser vi at H&M innrømmer barnearbeid, men at de prøver sitt beste for å unngå dette. Vi har prøvd så godt vi kan å finne ut mer om saken på egenhånd, og for å ha et bedre grunnlag til å gjøre opp en egen mening om dette temaet.

Vi har på forskjellige måter prøvd å få kontakt med noen som jobber på H&M i Norge, for å høre deres mening om barnearbeidet. De som jobber i butikkene har fått streng beskjed om at de ikke får uttale seg om saken, slik at det ikke skal bli noen misforståelser. Dette fikk vi vite da vi møtte opp i egen person på H&M på trondheim torg for å snakke med en ansatt. I tillegg til noen enkle opplysninger, ga han oss telefonnummeret til kommunikasjonsansvarlig Vibecke Holann. Etter mye om og men, fikk vi tak i Vibecke, som først sa nei til å svare på spørsmålene våre. H&M har bestemt seg for å si nei til alle som spør spørsmål som kun skal brukes til skoleoppgaver, men vi hadde hellet med oss, og fikk svar på noe av det vi lurte på likevel. Her kommer informasjonen vi fikk:

-          Barnearbeid har foregått hos levrandørene til underlevrandørene ,men ikke bevisst fra H&M's side.

-          H&M gjør alt de kan for at det ikke skal gjenta seg, fordi de holder sterk avstand til at barn skal arbeide.

-          H&M mener ikke at de har fått anklager, men at de selv følger med på om deres underleverandører driver med barnearbeid eller ikke.

-          De ansatte i H&M lærer om hva som foregår i fabrikkene hvor klærne er laget.

-          H&M har sammen med UNICEF opprettet et fond kalt ”All for children” Pengene skal gå til fattige barn i India, for å gi dem et verdig liv.

-          Det har blitt laget en film om at H&M er imot barnearbeid og hva som foregår på fabrikkene H&M tar imot varer fra.

-          På www.hm.com finner man info om sakene, som er åpent å se for alle.

Vår mening om dette har endret seg i løpet av arbeidet med denne oppgaven. Vi trodde at H&M prøvde å skjule barnearbeid, noe som de tvert i mot ikke gjør. De står for det som har skjedd, og tar ansvar for misforståelsene. Det skal også sies at det er underleverandørene til H&M som har brukt barn som arbeidere, uten at vi kan si noe om i hvor stor grad bedriften selv visste om dette. Selvfølgelig er det opp til hver enkelt å gjøre seg opp en mening, og vi håper at dette teamet kan skape en liten diskusjon i kommentarfeltet.

-Kamilla Larsen og Marie Buvarp 10D 

Bloggen er opprettet

Nå er det bare å skrive...