Rettferdighet og fordeling

Det er dessverre ikke slik at alt her i verden er rettferdig. Fordelingen av ressurser er ujevn og forskjellen mellom fattig og rik blir bare større og større. Dette gjenspeiles blant annet innenfor verdenshandelen og fordeling av mat og vann i verden. Det samme gjelder rettferdigheten mellom menn og kvinner. Hvor det kjempes for likestilling, lik respekt og like muligheter for begge kjønnene.

Det finnes tilstrekkelig med ressurser i verden til at alle menneskene på jorda skal kunne leve et godt og verdig liv. Til tross for dette, lever 1,4 milliarder mennesker i ekstrem fattigdom, mens 20 % av jordas befolkning nyter godt av over 80 % av ressursene verden har å by på.

 De landene som blir sett på som fattige, kalles utviklingsland, også kjent som U-land eller den tredje verden. Dette er land som fortsatt ikke har oppnådd noen form for industrialisering, og som har en ensidig utviklet økonomi. Et annet fellestrekk for landene, er at deres eksport er basert på råvarer, altså at de varene de har å handle med er ubehandlede.

Det motsatte av U-landene, er I-landene. I-land er land som har oppnådd industrialisering, og som i motsetning til U-landene har en mangfoldig, sterk og teknologisk økonomi.

Det er vanskelig å si hvor grensen går mellom hva som er U-land og I-land, da det ikke finnes noen eksakte kriterier for å bestemme dette. Noen av landene i Latin-Amerika, Øst-Asia og Øst-Europa, ligger fortsatt og vipper mellom de to gruppene. Alt vi vet, er at det er U-land det er flest av, noe som tyder på at verdens ressurser er urettferdig fordelt.

Eller er de egentlig det?

Det er nemlig ikke alle som mener at fattigdommen i verden kommer av tilfeldigheter og uflaks. Spesielt på høyresiden i politikken, kan vi finne meninger som sier at korrupsjon, manglende demokrati og manglende vilje til utvikling blant landets ledere, er det som forårsaker fattigdom i et land. For meg høres denne påstanden nok så sannsynlig ut, men jeg vil ikke si at dette gjelder i alle tilfeller. Vi kan ikke glemme det faktumet at vi,som er så heldige å bo i rike land, utnytter de fattige landene, både når det gjelder handelsvirksomhet og makt på verdensbasis. Det er ikke til å stikke bak en stol, at til og med de rikeste stadig prøver å bli rikere. Konsekvensen av dette, kan være at de som er fattige fra før av blir enda fattigere.

For at de forskjellige landene i verden skal få tak i de ressursene de trenger, er det nødvendig med handel av diverse varer. Det er mange fordeler med dette, vi får tak i råvarer det ikke er mulig å få tak i i Norge, samtidig som at vi tjener gode penger å selge litt av det vi har mye av. Selv om dette egentlig ser ut som en ganske rettferdig ordning, er det dessverre ikke slik for alle land. Det er ofte de landene som er fattigst fra før av, som taper mest på dette.

Det er to hovedårsaker til at de fattige landene taper penger på handel. Den første, er måten skattesystemet er satt opp innen verdenshandel. De landene som er rike, betaler faktisk mindre skatt når de eksporterer varer enn det fattige land er nødt til. Jo mer en vare fra et fattig land er behandlet, jo mer må landet betale i skatt. Dette fører igjen til at landet må selge mest råvarer, som gir dem langt mindre penger enn hva bearbeidede varer ville gjort. Den andre grunnen, er fordelingen av subsidier. Når et land produserer en landbruksvare, får jordbrukerne et ekstra bidrag som kalles subsidier. Uheldigvis, er det slik at det er kun de rike landene som får dette, fordi myndighetene i de fattige landene ikke har råd til å bruke penger på slikt. De som ikke får subsidier, må derfor senke prisene sine for å kunne konkurrere med de som får det.

Det er ingen faste regler i verdenshandelen, men det er en organisasjon kalt WTO som kjemper for en friere handelsbarrierer hvor skatter og subsidier skal fjernes. WTO står for World Trade Organisasion, på norsk blir dette verdens handelsorganisasjon. Det er delte meninger om dette er bra eller dårlig for de fattige landene, men jeg tror det har både fordeler og ulemper.

For å komme litt nærmere inn på dette med fordeling, skal jeg ta for meg fordelingen av mat og vann i verden. Det er mye man trenger for å leve, men når alt kommer til alt er det vann og næring fra maten vi lever av. At fordelingen av dette er urettferdig, er ikke så vanskelig å se. Stadig flere U-land blir rammet av sultkatastrofer, mens land som USA og Norge sliter med økning innen overvekt. Hadde det ikke vært bedre om alle de overvektige hadde sendt litt av maten sin til de skinnmagre barna i Afrika som nesten ikke har noe? Så lett er det nok ikke, men jeg er sikker på at det hadde vært bra for begge parter om maten hadde blitt litt jevnere fordelt. For problemet er nok ikke at det ikke er nok mat i verden til alle, for det tror jeg det er. Problemet er fordelingen. Mat er jo ikke gratis om man ikke har alle råvarene, og de landene som har dem vet ikke hvordan de skal utnytte dem.

Mat er en ting, men noe vi faktisk ikke klarer oss uten, er vann. For oss i Norge er mangel på drikkevann nesten et ukjent fenomen, men det er ikke alle som er så heldig at de har rent vann i springen. Hovedårsaken til hvordan fordelingen av vann er, er nok klimaet, men vi mennesker er ikke helt uskyldige der heller. Menneskelig aktivitet og overforbruk av vann, er med på å skitne til drikkevann over hele verden. Om lag 1,1 milliarder mennesker har ikke tilgang på brukbart drikkevann, og mer enn 10 millioner dør hver dag pågrunn av vannmangel. Der det ikke er tilgang på nok rent vann tyr folk gjerne til forurenset vann. Dette er skadelig å drikke, og inneholder mye bakterier.

Menn og kvinner er forskjellige på mange måter, men i Norge liker vi å tro at vi allikevel er verdt like mye og burde bli likestilt.

Innen de fleste religioner, er det forskjellig syn på menn og kvinner. De har forskjellig oppgaver og det stilles forskjellige krav til dem. Kvinnene er de som er mest utsatt for undertrykkelse, og til og med kristendommen sier at kvinnen skal underordne seg mannen. Det finnes mange eksempler på at de andre verdensreligionene er enige i dette. De muslimske kvinnene er nødt til å bruke hijab for å dekke til håret sitt. Dette gjør de for at mennene deres skal ha kontroll over dem, og fordi at de ikke skal tiltrekke seg andre menn. I jødedommen har ikke kvinner mulighet til å bli rabbier, dette er en rettighet kun menn har. Innen buddhismen har nonnene langt færre rettigheter og betydelig flere regler enn munkene. Buddhistene tror også på reinkarnasjon, som bestemmes av karma. Om man er kvinne har man hatt dårligere karma i sitt forrige liv enn hva man har om man er mann.

Religioner er ideologier om hvordan livet skal være. Når religionene har et bestemt syn på menn og kvinners roller, blir det vanskelig å få de som tror på religionen til å gå inn for likestilling.

Før i tiden var det mest vanlig at mannen hadde arbeid utenfor hjemmet, mens kvinnenes ”jobb” var å ta seg av hus og barn. Etter hvert som samfunnsstrukturen endret seg og kvinnene begynte å ta seg arbeid utenfor hjemmet, ble likestilling et voksende tema. Da ble større aksept for at kvinner skulle få de samme mulighetene til å ta seg utdanning og få seg jobber som menn. Det jobbes fortsatt med likestilling mellom kjønnene, blant annet tema som lik lønn for likt arbeid og fleksible permisjonsordninger når folk får barn. Det kan virke som det er kvinner det er mest fokus på innen likestillingsdebatten, men det finnes også tilfeller der menn føler seg urettferdig behandlet. Et eksempel er omsorgen for sine barn etter skilsmisse eller samlivsbrudd. Det er ofte moren som får ha barna mest, i tillegg til at mødre får mer foreldrepermisjon enn fedre.

.

Jeg har i denne oppgaven tatt for meg noen forhold som belyser rettferdighet og fordeling. Jeg har skrevet om fattigdom og fordeling av mat og ressurser, og forskjellen mellom menn og kvinner.  Jeg har lagt fokus på skjev fordeling og det jeg synes er urettferdig siden det er det som engasjerer meg mest.

Jeg håper jeg har fått frem informasjon om rettferdighet og fordeling i dette innlegget, og at dere kanskje har lært noe dere ikke visste fra før av.

Kamilla Larsen 10D