MILJØPROBLEMET

I bærekraftig utvikling finnes det to hovedkategorier som dere har lest om tidligere. Disse hovedkategoriene kalles fattigdomsproblemet og miljøproblemet. I denne oppgaven skal vi bare snakke om miljøproblemet, som er en stor del av forårsakningen for global oppvarming.

Miljøproblemet dreier seg hovedsakelig om utvikling av miljøet og forbruket vårt. Dagens befolkning har for høyt forbruk og vi kjøper og kaster for mye. Mer enn jorda kan opprettholde. Vi driver en endeløs sirkel av produksjon og handel som forårsaker enorme CO2-utslipp. Vi forbrenner materialer og slipper ut gasser, oljer, kjemikalier og kull som setter større press på jorda og ozonlaget vårt.

Forbruket har steget enormt i forhold til tidsregningen vår. Før i tiden utnyttet vi naturressursene bedre og levde enkelt. Levde i harmoni med naturen. Men etter at jordbruket og industrialiseringen kom ble forbruket vårt bare høyere og høyere og i dag har forbruket nådd nye høyder. Vi kjøper mer enn våre grunnleggende behov og er blitt mer bortskjemt enn noen gang før. Vi påvirkes gjennom ulike medier og ikke minst gjennom livsstil, handel, økonomisk vekst, teknologi, reklame og institusjonelle forhold. Ja, alt dette påvirkes vi av. Så hvordan kan vi da klare å angripe disse problemene? Det finnes mange kombinasjoner av bærekraftig utvikling. Flere metoder og flere tiltak. Som resirkulering, kollektiv og lavere forbruk.

En annen grunn til at forbruket har steget opp gjennom tiden er den globale befolkningsveksten. Befolkningsveksten økte med over 3 milliarder mennesker på 50 år, fra 3,5 milliarder i 60-tallet til 7 milliarder i 2010. Da kommer det som en selvfølge at forbruket stiger drastisk og jordas ressurser presses ekstra hardt.

Etter den første demografens tanker, Thomas Malthus, er det grenser for hva kloden tåler av forurensing og hvor mange mennesker jorda kan brødfø med de ressursene som fins. Samtidig er det viktig at ressursene på jorda blir fordelt på en mer rettferdig måte. Noe som bringer oss inn på fordeling av energiforbruk. Hvilke land har det høyeste forbruket? Her får du svaret:
 

Her kan du se at forbruket er veldig høyt blant de vestlige landene. Visste du at om alle verdens mennesker skulle hatt like stort forbruk som Norge/USA måtte vi hatt 4-ganger så stor jord for å dekke alle ressursene?

Men forbruket vårt endres ikke bare med tidsregningen, men også gjennom levetiden vår. Hva vi kjøper og hva vi kaster kan påvirkes mye av hvilket levestadium vi befinner oss i. Derfor har vi undersøkt og intervjuet folk fra ulike levestadier. Disse personene intervjuet vi: 12 år gamle Niklas, tenåringsgutten Magnus Haugen, faren Nils Erik Falck og læreren Ingfrid Opøyen.

Spørsmål 1.
-Føler du at du har et høyt forbruk? Hvorfor/hvorfor ikke?
Niklas: Nei, foreldrene mine kjøper det meste for meg. Så tror ikke jeg har det. Magnus: Nei. Føler ikke det. Kjøper ikke særlig mye generelt sett.
Nils Erik: Jeg har et høyt forbruk når det gjelder mat fordi jeg setter det høyt blant hva jeg trenger. Ellers ikke så høyt forbruk.
Ingfrid: Vil ikke si at jeg har et høyt eller lavt forbruk. Middels eller vanlig regner jeg med.

Spørsmål 2.
-Hva kunne du hatt mindre av?
Niklas: Mindre gjenstander, for eksempel wii-spill. Kanskje mindre leker?
Magnus: Kunne nok kjøpt mindre spill og hobbygjenstander.
Nils Erik: Kunne nok hatt mindre biler. Har til sammen 4 biler. Noe som kanskje ikke er fullt så nødvendig.
Ingfrid: Mindre klær kunne jeg ha hatt, men jeg har ikke bil da så regner med det jevner ut forbruket mitt litt.

Spørsmål 3.
-Tror du forbruket blant jenter og gutter er ulikt? Hva utgjør forskjellen?
Niklas: Ja, jenter kjøper mer av det unødvendige. Kjøper alt for mye klær og sminke.
Magnus: Ja, jenter bruker veldig mye penger på klær og sminke.
Nils Erik: Ja, jenter bruker mer penger på klær, sminke osv. Dere jenter er jo i byen hver helg uten og egentlig ha et ordentlig ærend. Gutter bruker mer penger på fritids/hobby-gjenstander
Ingfrid: Ja, klær og spill utgjør en stor forskjell mener jeg.

Spørsmål 4.
-Tenker du på miljøet når du kjøper eller kaster?
Niklas: Nei
Magnus: Nei
Nils Erik: Av og til
Ingfrid: Ja

Spørsmål 5.
-Mener du at du vet det meste om forbruk og gjenvinning? Tror du staten kan skjule noe om forbruk eller gjenvinning?
Niklas: Tror ikke jeg vet alt, fortsatt mye å lære. Ganske sikker på at staten skjuler noe.
Magnus: Jeg vet alt om gjenvinning og tror ikke staten skjuler noe for oss. Tror det er noe vi må se etter selv.
Nils Erik: Vet ikke alt om det nei. Tror egentlig ikke staten skjuler noe.
Ingfrid: Hvem vet alt om gjenvinning? Ikke meg. Føler på meg at staten holder noe skjult om gjenvinning.

Vår konklusjon: vi mener det er veldig høye forbruk blant dagens befolkning og at det er veldig stor forskjell på synspunkter fra person til person, fra alder til alder og fra kjønn til kjønn. Man tenker kanskje mer over forbruk og miljø når man vokser opp. Barn og ungdom tenker ikke like mye over hva pengene brukes til fordi de ikke forsørger seg selv, men foreldrene. Som de vi intervjuet sa, var vi enige om at forbruket mellom gutter og jenter er forskjellige. Noe vi begge legger godt merke til er svarene til spørsmål nummer 4. Her ser man tydelig at få personer tenker på miljø når de kjøper og kaster. Dette er jo egentlig hva miljøproblemet dreiser seg om? Vi tenker ikke nok på miljøet!

Selv har jeg (Mia Sofie) svart på spørsmålene. Som de fleste andre tenåringsjenter i Norge, har jeg et ganske høyt forbruk. Et høyt forbruk jeg ikke legger så mye merke til, fordi foreldrene mine forsørger meg og mine behov. De betaler klærne mine, sminken min og hobbyene mine. Siden jeg er en jente som shopper veldig mye (mer enn mine grunnleggende behov) føler jeg det er mye jeg egentlig ikke trenger. Jeg kunne hatt mindre klær, sminke og kunne begrenset all den tiden jeg ser på tv. Selv om jeg ikke er den som ser mest på tv i familien. Det tror jeg er pappa. Men han er jo gutt/mann og er jeg ganske sikker på at gutter tilbringer mer tid foran tv-en. Forbruket blant gutter og jenter vet jeg er ulikt. Jenter kjøper masse klær og guttene ikke fult så mye. Gutter bruker mer penger på spill og hobby-gjenstader enn jenter, mens jenter kjøper sminke. Derfor er jeg sikker på at forbruk blant jenter og gutter er ganske ulikt. Jeg må nok innrømme at jeg ikke tenker på miljøet når jeg kjøper eller kaster noe. Jeg tenker mer på meg selv og hva jeg vil ha, ikke hva jeg trenger. Selv om jeg vet jeg burde bry meg mer, gjør jeg det ikke. Det kan sikkert komme av at jeg ikke vet alt som skjer i den globale oppvarmings-prosessen. Selv om jeg vet mye, vet jeg ikke alt. ’’Tror du staten skjuler noe om gjenvinningen som skjer her i Trondheim lokalt?’’ er det siste spørsmålet. Da svarer jeg: Det vet jeg ikke noe om, for alt jeg vet kan det hende Trondheim kommune eier en stor tomt utenfor byen, hvor de kaster og graver ned materialer. Så akkurat det er jeg veldig usikker på.       

Her er mine(Miriam’s) synspunkt. Jeg føler ikke at jeg har et veldig stort forbruk i og med at foreldrene mine kjøper og betaler det meste for meg. Jeg hadde nok sikkert lagt mer merke til det om jeg hadde forsørget meg selv, men det gjør jeg ikke. Derfor lurer jeg på hvordan forbruket mitt vil forandre seg når jeg flytter alene. Da kommer jeg nok til å minske det svært mye, selv om jeg kommer til å kjøpe litt mer enn mine grunnleggende behov. Som de fleste andre jenter på min alder kjøper jeg en del sminke og klær. Mer enn jeg trenger. Sikkert fordi jeg påvirkes så lett av reklamer og kampanjer, ikke minst salg! Jeg vet jo at jeg burde kutte ned forbruket mitt en god del og dette prosjektet oppmuntrer meg til å forbedre det. Jeg har mye som aldri blir brukt. Jeg tror de fleste i Norge har veldig mye som de egentlig ikke trenger, på denne måten blir vi ganske bortskjemte uten at vi tenker over det, men vi har mye å være takknemlig for.  Jeg mener det er store kontraster mellom forbruket til gutter og jenter.  Jenter bruker mest penger på klær å sminke, mens guttene bruker mer penger på hobbyer som for eksempel, tv og dataspill.

Som vi snakket om i slutten av denne oppgaven, er det forskjellige synspunkter på forbruk fra person til person, fra alder til alder og fra kjønn til kjønn. Her kan du se en film av en jente som snakket ut om Bærekraftig utvikling og sine meninger på en konferanse i Brasil i Rio De Janero i 1992. Jenta var bare tretten år da hun snakket ut og ble kalt The girl who silence the world for five minutes. Selv synes vi denne videoen er en veldig lærerik tale og ikke minst en enorm oppsiktsvekker! Anbefales å se denne videoen!    

Det var alt vi hadde om Miljøproblemet. Håper du har lært mer om bærekraftig utvikling og at du likte oppgaven.

Skrevet av Mia Sofie Sandvold & Miriam Falck