Verden: Et urettferdig sted!

Fattigdom blir ikke lenger  bare definert som å ha lite penger og lite materielle ting, men også når man ikke har tilgang på humanitære tjenester og mangel på muligheter. Muligheter til å leve et langt og trygt liv med frihet og respekt for selg selv og fra andre. Flere milliarder mennesker lever i total fattigdom og har ikke det rettighetene de har rett på. Hva skal vi gjøre for å endre disse tallene? Kan vi gjøre noe?


Fattigdommen i verden ser ut til å være et stort problem å bli kvitt fordi det går i en ond sirkel som det er vanskelig å komme seg ut av. Barn blir født inn i fattige familier som ikke har så mye penger til mat og medisiner. Mange har ikke tilgang til rent drikkevann og bor i helseskedelige områder. Etterhvert som at de vokser opp får de ikke gå på skole fordi foreldrene ikke har råd til å betale skolegangen. Foreldrenes dårlige råd skyldes at de heller ikke fikk utdanning som unge og har ikke en ordentlig jobb som gir dem de inntektene de trenger. Sånn går det i en ond sirkel og fattigdommen går i arv. Dette fører også til problemer som barnedødelighet pga dårlig eller ingen tilgang til medisiner og mat til barna.


Og da tenker vi kanskje: hvorfor får de barn hvis de vet at de ikke har mulighet til å forsørge dem? Der kommer jeg til et annet stort problem som skyldes fattigdom.  Her i norge lærer vi om hvordan vi skal beskytte oss ved samleie, men dette er ukjent for mange av de fattigste. Derfor vet de ikke hvordan de skal hindre graviditet. Dette forklarer hvorfor en kvinne i de fattige landene som Uganda, Etiopia og Angola i Afrika og Jemen, Palestina og Afghanistan i Asia får i gjennomsnitt 5-6 barn hver. Det er ikke bare det at familiene blir store og vanskelig å forsørge att mangel på kunnskap blir et problem. Mange unge kvinner, og menn (oftest kvinner) begynner å jobbe på gata som prostituerte. Når de da har seksuell kontakt med mange mennesker i løpet av kort tid uten å bruke beskyttelse kan man bli smittet av mange farlige virus.  Det vanligste, kanskje spesielt i Afrika er Hiv og Aids viruset.  Som du ser henger alt sammen og spørsmålet er hvor og hva skal vi begynne med først. Jeg mener vi må begynne med oss selv.


I verden i dag er det fordelt slik at de rikeste, som kun er 1% tjener like mye som de fattigste som vil si 57% av alle menneskene tilsammen. Det er urettferdig fordeling det! Og vi tenker at det er en kjempe stor jobb som krever mye mer penger enn det vi har idag, men sånn er det ikke. Jo, det kommer til å kreve mye tid og arbeid, men pengene de har vi nok av.  Det har blitt forsket mye på og det har kommet fram at for å gi alle mennesker mulighet til å få helsehjelp, sunn mat og vann og for å utrydde inntektsfattigdom helt trengs det 80 milliarder dollar. Det høres mye ut, men det er egentlig ca 0,5 % av hele verdens inntekter. Dette kan sammenlignes med at USA bruker omtrent 200 milliarder dollar bare på Irak-krigen.  Så det er mulig, vi må bare klare å prioritere rett.

Her i Norge lever vi veldig bra. Vi har tilgang til alt vi trenger til enhver tid. Mat, medisiner, legehjelp og utdanning er en selvfølge for de fleste. Men vi kan kanskje ofre en del av det vi har, vi har det kanskje litt "unødvendig" bra? Nesten halvparten av jordas befolkning lever for under 2 dollar om dagen, det tilsvarer ca 14 kr. Her i Norge vil det være nok til 100 gram sjokolade og et brød. rundt 20 % av jordas befolkning lever for enda mindre, under 1 dollar per dag. Av det får vi kjøpt en liter melk eller en liten yoghurt. Så da må vi kanskje gå i oss selv og tenke på hvor viktig den melka er, eller om vi kan droppe å kjøpe den ekstra yoghurten i tilfelle vi blir sulten. Det er andre som trenger det mer enn oss.

Kvinners rettigheter er enda en viktig sak når det gjelder rettferdighet. Det er veldig variert på forskjellige steder i verden hvilke rettigheter kvinner har. Her i norge har det vært en selvfølge at kvinner og menn har lik rettigheter siden kvinnefrigjøringen i 1970. Men slik er det ikke i alle land. Jeg så et TV-program som heter "Solgt for 20 sauer" som handler om kvinner og jenter i Afghanistan. Der blir de behandlet som husdyr. De blir solgt til menn som hushjelpere og koner. Hovedpersonen i denne serien blir gitt til farens familie som en del av arven etter hans død. Både hun og moren blir da deres eiendom. Jenta som heter Sabere blir deretter solgt til en eldre mann, som kan bruke henne til det han vil. Dette er bare et av flere tusen tilfeller av kvinner som blir fratatt all frihet og alle rettigheter.


Tvangsekteskap er kanskje det som er mest kjent når det er snakk om kvinneundertrykkelse. Dette er veldig vanlig i land som eksempel Iran og Irak. Før i tiden ble det i vesteuropeiske land sett på som en plikt og en praktisk løsning. Men i dag blir det sett på som tvang og et brudd på menneskerettighetene. Mannen er ofte mye eldre enn jenta og han har all makten i forholdet, jenta får derfor sjeldent bestemme noe selv, altså hun mister sine rettighete, de alle har krav på. I India og andre land er det vanlig at kvinner/jenter blir giftet bort til en selktning. En fetter, tremening eller noe liknende. Dette kan føre til misdannelser hos mulige barn.

Men det finnes heldigvis unntak, mange blir gift med en mann som virkelig er glad i dem og som tar vare på jenta og familien. Allikevell har de ikke like mange rettigheter som de har krav på, de får  for eksempel ikke skille seg hvis de ønsker det. I Afghanistan har de nå en organisasjon som tar i mot kvinner som ønsker å skille seg fra sin mann. De får beskyttelse under prosessen og et sted å oppholde seg. De får også politisk hjelp, som en advokat. Dette er nødvendig etter at forskning har vist at Afghanistan er det verste stedet å bo for kvinner.

Etter å ha lest denne teksten skjønner du at det er mye som må gjøres for at jorda skal bli rettferdig for alle. Det virker som en umulig oppgave. Kanskje er det det? Men vi må prøve!

-Vilde Sørlie, 10D